15.desember
5 I borgen Susa var det en jødisk mann som het Mordekai. Han var sønn av Ja’ir, sønn av Sjimi, sønn av Kisj, en mann av Benjamins stamme. 6 Han hørte til dem som var ført i eksil fra Jerusalem sammen med Jekonja, kongen i Juda. Det var han som Nebukadnesar, kongen i Babel, hadde ført i eksil. 7 Mordekai var fosterfar til Hadassa, også kalt Ester. Hun var datter til onkelen hans og hadde verken far eller mor. Hun var en velskapt og vakker ung kvinne. Da faren og moren hennes døde, tok Mordekai henne til seg som sin egen datter.
8 Kongens ord og bud ble kjent, og mange unge kvinner ble samlet i borgen Susa under tilsyn av Hegai. Også Ester ble hentet til kongens slott, til Hegai, som voktet kvinnene. 9 Han syntes godt om den unge kvinnen, og hun vant velvilje hos ham. Han sørget straks for at hun fikk den hudpleien og maten hun skulle ha. Han ga henne også sju utvalgte tjenestejenter fra slottet og flyttet henne og tjenestejentene hennes til den beste delen av haremet.
17 Kongen elsket Ester mer enn alle andre kvinner. Hun vant velvilje og gunst hos ham framfor alle de andre jomfruene. Han satte en kongelig krone på hodet hennes og gjorde henne til dronning i stedet for Vasjti. 18 Kongen holdt et stort festmåltid for alle stormennene og tjenerne sine, en fest for Ester. Han ga provinsene skattelette og delte ut gaver på kongelig vis.
8 Da sa Haman til kong Xerxes: «Det finnes et folk som bor spredt og for seg selv blant de andre folkene i alle provinsene i riket ditt. Lovene deres er forskjellige fra lovene til alle andre folk, og de holder ikke kongens lover. Det er ikke en konge verdig å la dem være i fred. 9 Dersom kongen finner det for godt, så la det kunngjøres skriftlig at man skal gjøre ende på dem. Ti tusen talenter sølv skal jeg da kunne veie opp og gi til tjenestemennene dine, så de kan legge det i kongens skattkammer.» 10 Kongen tok signetringen sin av hånden og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes motstander. 11 Og kongen sa til Haman: «Sølvet skal være ditt, og med folket kan du gjøre som du finner for godt.»
Kongen og Haman kom til festen hos dronning Ester. 2 Også den andre dagen sa kongen til Ester mens de satt og drakk vin: «Er det noe du vil be om, dronning Ester, så skal du få det. Har du et ønske, om det så er halve riket, skal det bli oppfylt.» 3 Da svarte dronning Ester: «Dersom kongen ser på meg med velvilje, og om han finner det for godt, så la meg få mitt eget liv, det er min bønn, og mitt eget folk, det er mitt ønske. 4 For jeg og mitt folk er blitt solgt til utryddelse, drap og undergang. Om vi bare var blitt solgt som slaver og slavekvinner, ville jeg ha tiet. For en slik ulykke hadde ikke vært noe å bry kongen med.»